Kryptokasinoer som godtar Visa

Om Visa

Kjøp krypto med Visa-kort gjennom kasinoets on-ramp-partner. Gebyret ligger som regel på 3–5 %.

Visa er navnet på forsiden av milliarder av betalingskort, men Visa selv holder ikke pengene dine, låner deg ikke penger og avgjør ikke om betalingen din går gjennom. Den jobben har banken din. Visa driver nettverket i mellom. Det er regelsettet og datasystemene som bærer en betalingsmelding fra butikken til banken din og tilbake igjen på et par sekunder.

Den fordelingen betyr mye på kryptokasinoer, så det er det første du bør ha klart for deg.

Nettverk eller bank, hvem gjør hva

Det er fire parter i en vanlig Visa-betaling. Du (kortinnehaveren). Banken din, som har utstedt kortet («utstederen»). Butikken eller tjenesten du betaler. Og butikkens betalingsselskap («innløseren»), som tar imot kortbetalinger på vegne av butikken. Visa sitter i midten og kobler sammen utstederen og innløseren.

Tenk på posten. Visa er posten. Den setter reglene for konvolutter og frimerker og flytter brev mellom postterminaler. Den skriver ikke brevene dine, og den avgjør ikke om du har lov til å sende et. Det er banken din som åpner hver forespørsel og sier ja eller nei.

Så når folk sier «Visa lar meg ikke betale et kasino», er det nesten alltid banken som sa nei, ut fra informasjon som Visas system tar med seg sammen med betalingen.

Hvor Visa kom fra

Visa startet som BankAmericard, lansert av Bank of America 18. september 1958 i Fresno i California. Senere fikk andre banker lisens til å utstede kortet, og i 1976 tok kortprogrammet navnet Visa. I flere tiår var det eid av medlemsbankene. Det ble omorganisert til selskapet Visa Inc. i oktober 2007 og børsnotert i mars 2008. Hovedkontoret ligger i San Francisco.

I dag utsteder Visa fortsatt ikke kort til publikum. Det gjør banker, sparebanker og fintech-apper, som setter Visa-logoen på dem.

Hvordan et Visa-kort får deg inn på et kryptokasino

Her er den ærlige versjonen. De fleste kryptokasinoer tar ikke imot kortbetalingen din selv. Kortbetalinger til spillnettsteder har strenge regler, høy svindelrisiko og mange avvisninger, og mange kryptokasinoer er ikke satt opp for kortinnløsning i det hele tatt. Det de gjør i stedet, er å koble på en påkjøringstjeneste (on-ramp). Det er et eget selskap som selger krypto for vanlige penger. MoonPay er et kjent eksempel.

Prosessen går som regel slik.

1. På innskuddssiden til kasinoet velger du «Kjøp med kort». Et vindu fra påkjøringstjenesten åpner seg, ofte inne på kasinosiden.
2. Du velger en mynt, ofte en stablecoin som Tether eller en mynt som Bitcoin, og et beløp.
3. Påkjøringstjenesten ber deg bekrefte identiteten din (KYC, kort for «know your customer», altså «kjenn din kunde»). Det betyr navn, fødselsdato, adresse og noen ganger et bilde av et ID-dokument og en selfie. Dette er et lovkrav for påkjøringstjenesten, atskilt fra alt kasinoet ber om.
4. Du skriver inn Visa-opplysningene dine og godkjenner betalingen, ofte med en engangskode eller et trykk i bankappen (dette ekstra steget heter 3D Secure).
5. Påkjøringstjenesten kjøper kryptoen og sender den til innskuddsadressen din på kasinoet. Etter noen bekreftelser i nettverket vises den i kasinosaldoen din.

Egentlig kjøper du altså krypto fra påkjøringstjenesten, og så settes den kryptoen inn på kasinoet. To separate avtaler i ett vindu.

Hvem du betaler, og hva som står på kontoutskriften

Kortutskriften din viser normalt navnet på påkjøringstjenesten, eller selskapet bak den, ikke kasinoet. Banken din ser et kryptokjøp. Avhengig av bank og land kan det registreres som en kontantlignende transaksjon, og på et kredittkort kan det bety gebyr for kontantuttak og rente fra første dag. Debetkort slipper som regel akkurat den kostnaden, men les vilkårene for ditt eget kort.

Gebyrer kan hope seg opp flere steder. Påkjøringstjenestens eget gebyr, spreaden (forskjellen mellom prisen du betaler og markedsprisen), et nettverksgebyr for å sende mynten og kanskje et valutagebyr fra banken din hvis påkjøringstjenesten tar betalt i en annen valuta. Teksten over gir et grovt spenn, men den nøyaktige totalen avhenger av leverandøren, mynten og beløpet. Betalingsskjermen til påkjøringstjenesten skal vise hele kostnaden før du bekrefter.

Uttak er en annen historie. Kasinoet betaler ut i krypto til en lommebokadresse. Det refunderer ikke til Visa-kortet ditt, og det gjør heller ikke påkjøringstjenesten.

Hvorfor en betaling blir avvist

Banken din kan avvise en betaling til krypto eller pengespill av flere grunner. Den kan ha regler mot kryptokjøp. Du kan ha slått på en sperre mot pengespill i bankappen (mange banker i Storbritannia og Europa tilbyr det). Påkjøringstjenesten betjener kanskje ikke landet ditt, eller dens egne risikosjekker kan flagge betalingen. Og påkjøringstjenestens vilkår kan si at tjenesten ikke kan brukes til å finansiere pengespill, og det bør du lese før du begynner.

Blir en betaling avvist, er det en avgjørelse du bør respektere. Å prøve andre kort eller andre veier for å komme rundt en sperre du har satt opp selv, ødelegger hele poenget med den.

Hva som kan gå galt

Kortbetalinger føles trygge på grunn av tilbakeføringer (chargeback, altså å be banken reversere en betaling). Den beskyttelsen er mye svakere her. Påkjøringstjenesten leverte det du betalte for, nemlig krypto, og krypto sendt til en adresse kan ikke hentes tilbake. En tvist om kasinoet, for eksempel et uttak som holdes tilbake, er ikke en korttvist i det hele tatt. Guiden vår om hva du gjør når et kasino ikke betaler tar for seg det.

Se opp for falske «support»-agenter på sosiale medier eller i chat som ber om kortopplysningene dine eller gjenopprettingsfrasen til lommeboken. Ekte ansatte hos påkjøringstjenester og kasinoer trenger ingen av delene. Og kortkjøp med ett trykk gjør det svært lett å fylle på igjen og igjen, så sett bare inn det du har råd til å tape.